Det er nå snart tre måneder siden jeg startet declutteringsprosjektet mitt, 365dager med decluttering. I snart 100 dager har jeg kvittet meg med masse ting, ødelagte ting, ting jeg ikke bruker, ting jeg ikke trenger, ting jeg ikke aner hvorfor jeg kjøpte - og i hvertfall ikke hvorfor jeg flyttet de med meg fra det gamle huset når vi flyttet for 1 år siden.
Men, hvorfor har jeg disse tingene? Hvorfor har jeg brukt dyrebare penger på å kjøpe dem?
Fakta er at vårt samfunn er gal etter ting. Vi tror vi trenger ting til alt. En ny kjøkkenmaskin til å lage kakao, eller en ny dings til å tegne med. Vi bruker kanskje disse tingene endel i begynnelsen. Men så, når gleden har lagt seg litt stuer vi produktet inn i skap, hyller eller kott. Vi drar det bare fram for bruk innimellom og bare om vi klarer å få tak i det bak alle de andre nye tingene vi har kjøpt som vi også har stuet bort. Mitt mål er å bli mer bevisst på mitt forbruk.
Jeg skal ønske meg ting veldig før jeg kjøper det, helst slik at jeg bare må i butikken for å se på tingen et par ganger før det kjøpes.
Jeg skal ikke kjøpe billige ting som bare blir ødelagt etter kort tid.
Og jeg skal kutte ned på forbruket.
Det finnes en film som heter Story of Stuff, som omtaler behovet for ting. Den er verdt å se, og får deg virkelig til å tenke.
1 kommentar:
Jeg har ikke helt klart å følge opp prosjektet ditt jeg.. Eller det vil si.. Jeg jobber veldig i rykk og napp! Noen ganger kaster jeg for en måned, og andre ganger blir det ikke kastet så mye som en avis...
Legg inn en kommentar