Om stramt tungebånd

Vi har hatt mange skriketokter her i huset de siste månedene. Lillebror ble født med stramt tungebånd, og til tross for at legene skulle sjekke dette på kontroll på sykehuset når han var nyfødt ble det ikke gjort. Dermed viste vi ikke hvorfor vi slet med ammingen, hvorfor han mistet vakumet når han diet, og hvorfor han svelgte mye luft. Det var ingen som kunne hjelpe oss heller. Alle skyldte på kollik.. Men, jeg har da virkelig hatt kolikkbarn tidligere, og jeg så ikke likhetene. Alle kveldene og nettene vi satt våken med en stakkars liten baby som hadde vondt i magen.


Jeg googla og fant ting som lignet mer på situasjonen vi var oppe i. Snakket med helsesøsteren som var helt enig med meg, og ordnet med en henvisning til øre-nese-hals avdelingen på haukeland. Jeg var fast bestemt på at hvis vi fikk time der skulle vi ikke gå uten å få klippet tungebåndet.


Når man har stramt tungebånd får man ikke tungen ordentlig ut. Tungebåndet har vokst sammen eller har ikke utviklet seg slik det skal være. Tungen er ofte hjerteformet når barnet skriker. Mange har problemer med å amme, men samtlige av legene jeg har vært i kontakt med i hh til dette har vært negativ til at det er tungebåndet som er grunnen til at vi sliter med ammingen. De mener det er helt andre ting som er grunnen, men ingen vil si akkurat hva.... Derfor tror jeg ammeproblemene blir dysset ned, og mor sitter som oftest igjen og føler det er noe gale med henne. Vi har vært så nær å gi opp ammingen mange ganger, til tross for at lillebror bare er tre måneder, men jeg ønsker ikke å gi meg. Jeg lider heller gjennom amming i et år fordi jeg helt klart ser hvor positive virkninger ammingen har for spebarn.


Sist fredag fikk vi time på sykehuset. Etter å ha ventet i nesten en mnd. Det er nok mange som venter lengre for å komme inn på denne avdelingen, så jeg skal sikkert ikke klage så høyt. Igjen møtte vi på negative leger som dysser bort ammeproblemer. Jeg lukket ørene og bare nikket. Vi hadde med oss storebror pga mye styr med barnehage og barnepass, så jeg var ute i gangen med ham da de endelig bestemte seg for å prøve å klippe det. Mannen var inne med han, og han mente helt klart jeg bedrev barneplaging da jeg ønsket å få tungebåndet klippet. Stakkars gutten skrek jo så fælt!


Det er alltid en viss fare for at tungebåndet vokser sammen igjen, og de ønsker egentlig ikke å gjøre så mye før ved 6-7års alder da barnet legges i narkose - noe jeg syns er unødvendig hvis det kan gjøres enkelt og greit som nyfødt uten kjempestore smerter og plager i etterkant. Selvsagt vil han få den opperasjonen senere hvis det gror fast igjen. Noe jeg så inderlig ikke håper at det gjør.


For til tross for mye skriking og garantert øm tunge og lite matlyst i noen dager etterpå ammer vi som om vi aldri før skulle ha gjort noe annet! Han mister litt vakum innimellom, men svelger ingen luft lengre (inbiller jeg meg) og han holder nå sammenhengende fast i brystet mens han dier, og dermed er sølet redusert veldig. Samtidig leker han masse med tungen, utforsker og geiper. Jeg angrer ikke!!!