Når babling blir til ord.
I kveld har lillebror i huset lagt her ved siden av meg og bablet masse..
Han kjeder seg sikkert litt, og da hjelper det så bable litt for seg selv.
hmmmmmm, baaaaaa, ooooohhhh deilige små lyder som kommer ut av den lille kroppen vår. Så plutselig ser han på meg, sukker oppgitt og sier "hmmm paappaa. "
Jeg rister litt på hodet og tenker at jeg må ha hørt feil. Ser ned på skrotten vår, han gliser til meg og viser tydelig at han øver på munnbevegelser i kveld. Munnen går opp og igjen mange ganger før det kommer noen små pappapappa lyder igjen.
Jeg snakker rolig til ham tilbake, prøver å ikke vekke oppmerksomheten til pappaen, og spør om han sier pappa. DA våknet faren, han kommer bort og snakker med ham. Oppmerksomheten er totalt rettet på den lille kroppen. Han elsker oppmerksomheten han får og snakker velvillig tilbake til oss.
Flere "hmmmmm...Pappa" lyder kommer etterhvert som vi spør etter det.
Vår lille skatt er blitt stor, hele 6 måneder. Og resultatet av at pappaen får permisjonen er at barnets første ord blir en etterligning etter mils reklame kombinert med pappa.
2 kommentarer:
Åh:) Så koselig:)
Små gleder det ja! :o)
Øko brusen smakte forresten veldig godt..og det føltes bra også;)Så godt som det kan føles å drikke brus egentlig.. Så det er verdt å prøve:)
Legg inn en kommentar