På grunn av store områkeringer i hverdagen ønsker vi å skaffe oss et sted å bo, et sted som er bare vårt, som vi kan leve i uten å ta hensyn til andres ting som er stuet over alt, og der vi faktisk får noe igjen hvis vi gjør noe...
Ja, det vi har gjort i de siste dagene er nemlig å søke lån, gi bud (for aller aller første gang i vår liv) gå på visninger, vurdere, tenke og tenke litt til.
Vi fant et hus som kunne blitt perfekt til oss. Nok soverom, stort, ikke så gammelt, billig og 5 minutter herfra. Vi så at det var litt å gjøre, men det var ikke uoverkommelig. Vi ringte bank og megler og fikk vite at det var et aktivt bud på huset. Plutselig gikk alt så fort i svingene at ikke jeg engang fulgte med. Jeg sto på jobb, og måte pent følge med fra sidelinjen via de få tilbakemeldingene jeg fikk.
Budet gikk ut i ettermiddag, men vi måtte desverre trekke oss ut da vi så at budene ble høyere og høyere, og når vi da regnet med oppussing som var nødvendig for å kunne bo der (man er litt avhengig av gulv og vegger ;) ) måtte vi etterhvert gi oss med tap.
Huset var vist ikke for oss, men vi er på vei..
O løpet av disse dagene har vi fått ordnet økonomien med store forandringer. Billånet vårt er omregistrert til svigerfar (det reduserer renter og avgifter med nesten 2000 i mnd), vi har sagt opp abbonementer og planlagt framtiden. Vi har klippet kredittkort og ordnet sparekonto.
Nå skal vi rydde, lage system i alle tingene våre, pakke ned det vi ikke bruker men har bruk for senere, og få bort det vi ikke har bruk for, enten vi selger det, gir det bort eller kaster det. Vi skal kvitte oss med unødvendig overvekt i tilfelle vi finner et hus til. Vi skal også se om muligheter til å øke inntektene våre.
1 kommentar:
Riktig lykke til !
Det blir en spennende tid fremover for deg og familien :-)
Da vi sparte til egenandelen da vi skulle låne til hus ble det mye suppe og kreative potetretter, men med felles mål var det ikke så vanskelig. Jeg kan altså 101 måter å tilberede poteter på :-) Ungenes favoritt var Røstipoteter. De første årene i eget hus var vel heller ikke preget av luksus, men frihetsgleden var stor!
Her hvor jeg bor er det loppissesong akkurat nå, så det har blitt levert en god del av det som vi trodde at vi bare ikke kunne leve uten ;-)
I vårt lille hus er det nå bedre plass enn noen gang og det jeg kan nyte det lokale musikkorpset når det marsjerer ujevnt i (u)takt og øver til 17. mai om noen dager.
Å gi til loppis er å sponse det lokale musikkliv heromkring :-)
Som sagt - riktig lykke til!
Legg inn en kommentar