torsdag 21. august 2008

Jeg har kapitulert

Jeg innrømmer det så gjerne. Denne graviditeten har tatt knekken på meg. Det er i dag 11 dager til termin, og jeg føler meg som et takras. Ingenting fungerer her hjemme, og jeg har sluttet å planlegge. Ting må taes på sparket, hvis ikke kan jeg risikere at jeg ikke orker, eller er dårlig.
Bekkenet mitt skranter, og jeg blir sliten av å gå opp trappen. Hormonene farer i kroppen, og jeg krangler daglig med min stakkars mann som bare prøver å være snill. Storebror får også gjennomgå, stakkars, han har nemlig en mamma som bare må slappe av litt til framfor å leke med ham, men vi leker ofte i sengen min da - kaffebesøk og garasje under dynen er poppis.
Det eneste jeg gjør om dagen er å sove, spise drittmat og lese.. Jeg orker ikke å skrive, eller putle på i hagen, huset trenger et realt løft, og babyforberedelsene kommer jeg aldri til å bli ferdig med.

30days prosjektet mitt måtte jeg ta en pause fra. Jeg var kjempeflink i to uker, men så orket jeg ikke å planlegge mer, og gubben har stått for all innkjøp i huset, dvs pizza og brus til middag, og godterier. Jeg nekter ikke, for jeg har fått et enormt spisebehov, mye større enn jeg har hatt tidligere i svangerskapet. Sansynligvis samler jeg fett til ammeperioden, for det er ikke mye fett som har kommet på meg hittil i dette svangerskapet.
Det dumme er at jeg helt til nå har holdt meg unna de store inntakene av brus, sjokolade og toroposer, mens det nå er det eneste som frister meg.
Jeg vil starte igjen med prosjektet når jeg får ut ungen og alt kommer i rutine igjen.

Declutteringen går også sakte, jeg declutterer - men ikke de helt store tingene. Jeg har gått igjennom mye babygreier, kastet det som er totalt ødelagt og gitt endel ting til fretex som vi ikke kommer til å bruke.. Det største jeg har kvittet meg med er nok to skrivebord som sto på gjesterommet - de var min mor sine og jeg har lånt dem, men har ikke behov for dem lengre. Vi ryddet også ut kjøkkentingene hennes fra skapene, tre gryter, endel sleiver og kjøkkenverktøy. Nå er skuffene ryddig og oversiktlig.
Jeg har også avtalt med mannen at vi låner en henger iløpet av høsten og kvitter oss med alt vi ikke trenger. Vi kjører det til dyngen - det som er ødelagt i konteinere og det som er brukanes i brukthallen, så kan andre få nytte av det.

Det var en liten oppdatering fra meg, nå håper jeg at lillebror kommer snart, og at jeg får tilbake energien min.

2 kommentarer:

anne - moseplassen sa...

Hei, jeg regnet med at det var graviditeten som holdt deg fra bloggen. Fint å høre fra deg, også ønsker jeg deg finest mulig dager fremover.

Elisabeth Augusta sa...

Lykke til med de siste dagene av graviditeten! Er sikker på at du kommer sterkt igjen med planene dine når du blir alene i kroppen din og har rukket å bli kjent med den nye verdensborgeren.