Oj! Jeg er vist gravid!

I dag er det en uke til termin, og ironien spiller et lite puss med meg.
I dag skulle jeg nemlig støvsuge madrassen i senga mi. Det er jo slik som må gjøres når man er høygravid og bare går utolmodig å venter må vite. Og jeg støvsugde jeg, og var så flink. Løftet opp madrassen, og støvsugde under den også. Men der, helt på bunnen av sengen lå noe hvitt og blått og lyste mot meg. En graviditetstest?! Men, det er jo ingen her som har bruk for det nå, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg tok den opp og så på den.
Men! Den var jo positiv!!
Da kom jeg på at når vi testet meg før jul trodde ikke mannen på det med den første testen, og jeg tok ny for å bevise det for ham. Den lå jeg fint på et brett, og serverte frokost til ham en morgen. Den må nok ha slippet nedimellom madrassene den dagen.

Så jeg tok den så fint, pakket den inn i avispapir, og lå ved et lite kort der jeg forklarte at vi vistnok skulle ha barn, (her fikk jeg også en glimrende mulighet til å unnskylde cruella devil som har bodd hos oss noen uker)

Jeg venter vist barn, testen sier så, når dette barnet kommer er det gudene som vet, og vi får bare vente å se...