søndag 14. juni 2009

Er man en dårlig mor om man ikke velger skrikekur?

Mitt barn sover dårlig på kvelden. Det har nok noe å gjøre med at vi ikke har faste leggepersoner for ham. Jeg jobber annenhver kveld, de kveldene jeg er hjemme får han pupp, og sovner etter det. De kveldene jeg ikke er hjemme får han flaske av faren. Vi har faste leggerutiner, men kan helt sikkert bli bedre på det også. Søvnen hans går i bølgedaler, og jeg ser klart at de stemmer med dalene beskrevet her. Barn og søvn.

Sist uke var vi på helsestasjonen. Mannen tok opp dette med at han ikke sov godt om kvelden. Om natten sover han bra, da ligger han rett attmed meg og den o`hellige puppen hans. Om kvelden våkner han ofte og noen ganger har han også vært våken til kl 23. De kveldene får vi ikke tid for oss selv. Vi får ikke tid til å gjøre noe hjemme. Jeg har prøvd å bære ham i sjal, gå tur og amme ham. Det er sjeldent noe virker.
Så, mannen tok altså dette opp. Og helsesøster hadde en god og effektiv måte som kunne hjelpe oss godt - men det krevde litt jobb. Da vi var på gruppetime skulle hun heller snakke med oss etter gruppen. Jeg kjente det knytta seg inni meg. Jeg ante hva hun skulle snakke om..

Og jeg tok så rett. Da vi snakket alene med henne la hun frem ferbermetoden for oss. En metode som er mye brukt for å få barn til å sove. Det går ut på at barnet blir lagt i sengen for å sovne selv. Barnet kan skrike - i tre minutter før mamma kommer inn i rommet og sier at det er natt. Minuttene øker til fem, syv, ni og ti etterhvert. Ikke på noe tidspunkt er det lov å ta opp barnet, slå på lyset eller lignende. Det eneste man skal gjøre er å prøve å trøste det ved å klappe det på ryggen og si at man er der, men det er natt nå.

Jeg kjenner det knyter seg allerede der. Det er mot all min fornuft å la et barn ligge å gråte. Og da hvertfall hvis det aldri har lært seg å sovne selv. I ti mnd har dette barnet blitt bysset, ammet og bært av mamma og pappa - fordi det er dette som faller naturlig for oss. Nærhet og omsorg.
Når jeg da også leser om at barn under 1-2 år ikke har utviklet evne til å roe seg ned av seg selv knyter deg seg enda mer i meg.
Når vi mennesker gråter, utvikler vi stresshormonet kortisol. Når barnet sovner etter lang tid skriking vil den lille kroppen framdeles inneholde store deler stresshormon. Dyrestudier gir indikasjon om at nivået fortsetter å være høyt selv etter at gråten har stilnet. Les mer om dette her: http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

Jeg ser at de foreldrene som er desperat og ikke vet om alternativer velger denne metoden. Men vi er ikke desperat i denne situasjonen. Jeg vet at dette er TOTALT feil for meg, og jeg vet at vi har alternativer. Forhåpentligvis vil flere foreldre vite om alternativene snart. Og forhåpentligvis vil flere helsesøstre slutte å anbefale denne metoden. For den måten denne helsesøsteren snakket om ferbermetoden på var rett og slett til å gjøre enhver motstander mo i knærne. På et tidspunkt ble jeg selv usikker og vurderte metoden. Det var da jeg måtte slå av hjernen, lukke ørene og nikke med. Jeg var en nikkedukke, og jeg nikket velvillig med da helsesøster sa at jeg var en dårlig foreldre hvis jeg ikke ønsket at mitt barn skulle få en god natts søvn. Eneste grunnen til at jeg nikket med var for å bli ferdig med det. Inni meg ropte jeg NEI NEI NEI!!
Jeg er en god mor, og jeg vet det. Men hva vil slikt prat gjøre med usikre mødre? Og det også fra en autoritær person man skal kunne stole på - helsesøster..

Si nei til ferber! Les om alternativet.

1 kommentar:

HildeSol sa...

"helsesøster sa at jeg var en dårlig foreldre hvis jeg ikke ønsket at mitt barn skulle få en god natts søvn."

Til og med jeg som er barnløs og ikke har peil reagerer på det utsagnet -at man ikke er enig i helsesøsters framgangsmåte betyr da ikke at man ikke ønsker at barnet skal sove godt, og det betyr hvertfall ikke at man er en dårlig forelder. Makan! En helsesøster burde det da vite at det finnes like mange metoder som det finnes barn og foreldre, og at det ikke finnes én fasit som gjelder for alle.