Restemat

Om du er som meg, så har du ofte rester igjen etter middagen. Jeg tror veldig mange familier har det, siden det er vanskelig å planlegge hvor mye hver og en vil spise den dagen. Vi pleier å planlegge middager for en uke, og der jeg vet at det er fare for at det blir rester setter jeg av en dag til restemiddager. Men, så er det også de rettene der det bare blir en slant grønnsaker, ris eller pasta igjen. Kanskje en skvett saus, eller litt kjøtt. Hva gjør man med det?


En ting som er veldig dumt er å kaste det. Mat er veldig dyrt i innkjøp og man kan spare mange kroner i uken på å bruke opp restene etter maten. Jeg har samlet noen tips om hva man kan bruke restene til, har man fryser med litt plass i er det også lett å fryse ned restene. Vet du om noe flere ting rester kan brukes til enn det som står her, legg igjen en kommentar om det!


Melk og melkeprodukter som holder på å gå ut på dato: Melk som holder på å gå ut på dato kan fryses, og er like god etter noen måneder, brukes til å lage mat etterpå, ikke drikke. Jeg pleier å legge melk som jeg ser holder på å gå ut på dato i frysen, også tar jeg de opp til lørdagen og lager dynegrøt. (kokes opp som vanlig grøt, og settes i ovnen på 30grader i 4-5 timer) Og om du har igjen rester på grøten kan du lage rislapper
Rester av fløte (forsåvidt vin også) kan fryses i isterning-ting (hva heter det igjen, ikke posene men de harde?) og brukes når du trenger bare det lille ekstra i sauser, supper o.l.
Melkeprodukter som er utgått på dato er også super i vafler eller pannekaker.


Grønnsaker, kjøtt og brun saus fra f.eks søndagsmiddagen er ypperlig til lapskaus, denne kan også lages i store kvanta og fryses ned. Om man bare har en av delene igjen som rest, kan den delen fryses ned, også kan lapskausen lages senere når du har fått alt eller føler for å produsere lapskaus.


Pasta, salat eller skinke/kylling kan brukes til pasta/skinke/kylling salat til neste dag.
Pasta og skinke kan også brukes i skinkegrateng


Tacorester kan brukes til tacogryte, tacopizza eller tacopai, og også til en omelett neste morgen.


Om du har kokte poteter til overs den ene dagen, kan de fint legges oppi kokevannet med nye poteter neste dag. De ferdigkokte potetene trenger bare 5 min i kokevannet, og smaker som nykokt. Det går også ann å lage potetsalat, potetmos eller bondeomelett av dem. Eller kanskje, om du har fiskerester - plukkfisk - det er noe jeg husker godt fra min barndom, med flatbrød og gulrøtter til! Det er også mulig å steke ferdig kokte delte poteter raskt i en stekepanne med litt olje, så får du stekte poteter på null tid.



Har du brødrester er det godt med bruschetta, arme riddere eller brødpudding.



Rester av kokt ris kan fryses og brukes til stekt ris senere.



Fiskerester kan brukes i fiskeformer, fiskegrateng og fiskesuppe

Og hvem har vel ikke laga pytt i panne av rester før?

Bær, det bugner snart av bær

Er du en av dem som har bærbusker i hagen? Eller kanskje du liker å plukke bær i skogen? Nå begynner de første bærene å bli modne, og i noen deler av landet kan det være aktuelt å begynne så smått å høste dem. Jeg har som tidligere nevnt i en post fått modne jorbær nå. Det kommer flere og flere røde bær på planten min for hver dag som går.

Å bruke bær (og frukter, men det er en annen sak) fra hagen eller naturen rundt seg er smart og billig. En kurv friske jordbær koster fra 15-50kr alt etter når på sesongen det er. Å dyrke bær selv hjemme koster frøene (hvis ikke du er heldig å få en avlegger slik som jeg har gjort) jord, gjødsel og om nødvendig en krukke. Jeg har fått en avlegger av markjordbær som vokser i kjøkkenbedet mitt. Det er en liten plante, og gir ikke helt den store avlingen, men det er gode bær, og stas for gutten min som mener det er hans plante å smake på bærene etterhvert som de blir modne.

Siden bær er en flerårig urt vil du, med bare en liten utgift det første året, kunne nyte bær i mange år. Bær er sunt og kan brukes til veldig mye rart.
Vi har også veldig mye solbær og rips, og jeg ser nå at de begynner så smått å bli modne. Så jeg tenkte plukke dem jeg ser er moden nå før vi reiser på ferie, og fryse dem. Også tar jeg et nytt plukkeraid når vi kommer hjem igjen fra ferien, også kanskje en gang i uken etter det. På den måten blir det ikke overveldende mengder på en gang.

Her er en fin liten oversikt over når de forskjellige bærene blir moden. Etterhvert vil jeg også legge ut en liten artikkel om de forskjellige bærene, i hovedsak de jeg har i hagen min.

BÆRTYPE - SESONG
Bjørnebær - August til september
Blåbær - Midten av juli til august
Bringebær - Midten av juli til august
Jordbær - Slutten av mai, eller ved St. Hans til juli
Multebær - August til september
Rips (hagerips) - August til september
Solbær - Juli til august
Stikkelsbær - Juli til august
Tyttebær - August til oktober

Det gode liv...

Hva er egentlig det gode liv?
For min del har den meningen forandret seg oppigjennom, og den kommer helt sikkert til å endre seg igjen. Men, jeg må si at jeg ikke var langt unna å føle at vi levde det gode liv tidligere i dag.
Det er 30 varmegrader ute, og skyggen er eneste stedet man klarer å oppholde seg utendørs. Magen vokser og beveger seg mye, man har alt man trenger, og hagen bugner av planter. På beite rett ved siden av hagen går hestene, innimellom gir de fra seg et frydfult vrinsk og galloperer sammen ut på marken. I andre enden av hagen høres sauene som går på sommerbeite over veien. Dag og natt høres de vakre lydene av fuglekvitter, en deilig sang om sommer og sol. Katten smyger seg rolig forbi deg, smyger seg inntill og maler litt, før den setter avgårde etter ett insekt bare den kan se.
Mange ting begynner så smått å modnes i hagen, blomkarsen spirer som aldri før og har tatt over pallekarmbedet, men også gulrøttene i andre ende vokser merkbart for hver dag som går.
Ripsen begynner å bli rød, solbærne blå og plommetrærne bugner av små grønne plommer som forhåpentligvis skal bli spist av meg litt senere på høsten, men det er så mange her at det ikke gjør noe om fuglene vil ha de øverst i toppen av treet, de kommer ikke jeg til uansett.
Så når jeg gikk der å nøt hagen merket jeg at jordbærene var begynt så smått å bli røde. Ingenting smaker bedre enn jordbær fra din egen hage, nytt rett fra busken.

Selv om det kanskje ikke er DET gode liv, så er det virkelig tilnærmet, og akkurat perfekt for oss. Jeg tror jeg endelig trives på landet.

En ulykke kommer sjeldent alene

Jeg bor på det forblåste vestland, på en flat øy. Jeg har sikkert nevt det før også, men her må alt som ikke er boltret fast taes inn om vinden stiger såvidt litt mer enn vanlig. På fredag den 20.juli blåste det veldig her på øyen, det fikk også tre flypiloter merke, da de styrtet i sjøen og omkom.
Også her hadde vi en ulykke, ikke på langt nær så tragisk som den utenfor telavåg, men den kjennes godt i hagehjertet mitt.

Jeg har nemlig, som jeg har nevnt i tidligere tråder et plastdrivhus i hagen der solsikker, tomater, paprika, squash, agurk ++ står. Uansett hvor mye vi har festa dette drivhuset blåser det når vinden blir
sterk nok, og 15m/s var sterkt nok! For her knakk det, revna og velta. Dagen etter så det slik ut:






Disse bildene er tatt mens plantene framdeles var inni huset. Trenger jeg å si at det ikke var mange som overlevde? Det var endel hardttålende tomatplanter der heldigvis, så endel av dem står nå inne i stuevinduet. Så får vi nå se om det blir drivhus til neste år, forhåpentligvis er denne opplevelsen glemt og jeg satser på ann igjen, men jeg blir nok igjen påminnet at drivhus på en forblåst øy bør være støpt på bakken og i hardplast. (hadde vi bare eid huset selv....)

En stund siden

Nå har det blitt en stund siden sist jeg skrev her inne. Jeg har nemlig vært litt opptatt med endel småputtel. Magen vokser og det er nå bare 8 uker igjen til termin, det gjør at jeg får litt småangst og har kjent at jeg måtte ordne til litt i redet vårt. Bla annet har vi kjøpt sprinkelseng siden den vi hadde var oppbrukt. Vi valgte å kjøpe en ny sprinkelseng denne gang, men valget har vært vanskelig, siden jeg absolutt syns det er på sin plass med arv/bruktkjøp på slike ting. Men siden storebror klarte å ødelegge den vi hadde, som også jeg brukte når jeg var liten, og vi ikke fant noen vi likte på finn.no valgte vi å kjøpe ny. Vi har også fått på plass stellebord ++

Om en uke reiser vi til Kristiansand, vi skal på Kaptein Sabeltann show og campe. Jeg gruer meg litt til reisen og det at jeg skal sove i telt i en uke - høygravid. Men, jeg har valgt det selv, og nå er det ingen vei tilbake.

Jeg holder også på med et kurs nå. Det går over internett og er kurs i økologisk kosmetikk. Forhåpentligvis kan jeg etter kurset stille meg sterkere mtp kunskaper innenfor ingredienser brukt i kosmetikk.

På toppen av det hele holder jeg på å lansere en ny side. Det er dette som har vært drømmen min lenge, og den har blitt vurdert opp og ned flere ganger. Nå ser det ut til at det meste begynner å falle på plass, og nå er det bare småputling igjen før jeg begynner å markedsføre det hele...

H&M med ny øko-kolleksjon

Du har kanskje vært en av dem som har handlet øko-klær fra H&M denne våren?
H&M har satset på økologiske klær, og hadde i vår en kolleksjon på ca 50 plagg til dame, mann, barn, og baby. (PS. det er noe øko-klær igjen på websidene til H&M, nå er det også salg ;) )

I høst satser de igjen på økologiske tekstiler. I følge H&M skal de denne høsten også satse på økologisk ull, resirkulert polyester og ull. Prisen vil lgge på samme nivå som H&M`s andre klær.
Leste også om babyklær med teksten “I might not be as big as you but I can be louder”, gjett om det er en kommende mamma som gleder seg til den...
Her er en liten sneak peek på hva som venter på oss i butikkene til høsten igjen.

Hjemmelaget barnemat vs. industrilaget

Det dukker stadig opp nye saker om ting som oppholder seg i ferdigprodusert mat som ikke skal være der. Bla annet ble det nå sist funnet glassbiter i småfolk barnemat - kjøttkaker i brun saus med best før dato 28.05.2009. Hvis du har et slik glass hjemme, må du levere det tilbake til butikken/produsenten. Det er heldigvis ikke funnet glassbiter i flere glass, og sannsynligheten for at det skal forekomme er veldig lav, men produsenten velger å trekke tilbake alle glassene med denne datoen på for å være på den sikre siden.

Bladet Ren Mat har også gjennomgått statistikken fra Statens næringsmiddelråds test av barnemat fra 2003, der kommer det fram at barnemat inneholder giftstoffer som kan føre til nedsatt fruktbarhet, fosterdød og fosterskader.

Så hvorfor bruker så mange barnemat på glass/esker til barna sine? Det stiller vel i samme kattegori som toro-maten vi alle sammen bruker (og elsker?) Det er lett.
Jeg brukte selv mye glassmat til min sønn, fordi jeg syns det var mye lettere enn å lage mat selv og fryse ned. Men, etterhvert prøvde jeg å lage litt selv og fryse ned for å ha i frysen. Det tok ikke lang tid å tine et glass, og det var veldig greit å ha, samtidig som man får litt bedre følelse når man gir noe man har laget selv. Med hjemmelaget mat kan man også tilpasse maten etter hva barnet liker og tåler..

Om du har lyst til å prøve å lage heimelaga barnemat finnes det en genial side med tips, råd og oppskrifter. Barnemat.com

Palmeolje

Palmeolje er en vegetabilsk olje som er tilsatt mange ferdigproduserte (halvfabrikata) matvarer. Mange tenker på vegetabilsk olje som bra, fordi vegetabilsk olje skal være bedre enn animalsk, men er det alltid sant?
Ikke når det gjelder palmeolje.
Grunnen til at vi i dag bruker mye palmeolje i matproduksjon er diskusjonene på 90 tallet om transfett. Mange ønsket å få transfett bort fra maten vår, og begynte å bruke palmeolje pga det ble utvunnet fra vegetabilske kilder. Men, palmeolje inneholder mye mettet fett, noe vi bør unngå. Det kan føre til økt kolesterol. Ved økt kolesterol øker faren for å tette blodårene, og for å få hjertestans.

Rundt 10%av alle ferdigprodukter inneholder palmeolje. Man lager også biodisel av oljen, men det krever veldig mye å lage palmeolje. Store mengder regnskog blir fjernet for at palme-plantasjene skal få plass, og det brukes store mengder sprøytemidler og gjødsel. Derfor er ikke palmeoljen miljøvennlig heller.

Boikotting
Jeg har prøvd å boikotte all bruk av palmeolje. Problemet er at det ikke er lovpålagt å skrive hvilken vegetabilske olje man bruker, derfor står det på mange produkter bare vegetabilsk olje, og ikke hvilken olje det er.
Men, jeg har lyst til å lage en oversikt over hvilke produkter som inneholder palmeolje, så om du vet om noen produkter som inneholder palmeolje, så send meg en mail på tigrat86@gmail.com eller legg igjen en kommentar her, så skal jeg lage en oversikt.
PS: Palmeolje og palmefett er det samme.

Palmeolje - Produkter

Her vil jeg etterhvert lage en liste over produkter som inneholder palmeolje.
Har du tips til produkter som passer inn her, send meg en mail på tigrat86@gmail.com, eller legg igjen en kommentar her.

Ukens Urt - Rabarbra

Om du har en rabarbraplante i hagen din, og ønsker å få stengler hele sommeren er det nå du skal kutte den ned litt. Om det gjøres rundt sankthans kan planten gi deg stengler gjennom sommeren. Jeg har en stor plante i hagen min, men vet ikke hvordan jeg kan bruke den på best mulig måte, derfor må den forskes litt på...

Latinsk navn: Rheum officinale
Engelsk navn: Rhubarb

Plantebeskrivelse/Dyrking:
Denne planten er en staude, dvs den kommer igjen år etter år. Den begynner å spire forsiktig i februar med små røde knoller som stikker opp av jorden, etterhvert får den store blader som henger fast i lange stengler. Det er i hovedsak stenglene vi bruker.
Det er lett å dyrke planten, min står under ett stort tre som stjeler mesteparten av solen, men trives godt selvom. Jeg har ikke gjort noe med den siden jeg flytta inn hit i september, likevell vokser den i beste vellgående.
For å få ny plante kan eksisterende rot deles i to på høsten eller tidlig vår.

Bruk som legemiddel:
Det er ikke den vanlige hagerabarbraen som brukes i medisin, men prydrabarbra eller legerabarbra, og derfra brukes roten som er klasifisert som legemiddel.
Rabarbra kan brukes ved forstoppelse fordi den er svakt avførende.
Bør ikke brukes uten å konsultere lege/urtemedisiner. For mer utfyllende info om bruk av rabarbra som legemiddel, besøk rolv`s urtemedisin.

Bruk i mat:
Det er mange som kjenner igjen denne planten som barndommens kos. Jeg husker hvertfall veldig godt når vi fikk en skål sukker av mamma og satt på terassen og dyppa rabarbrastengler i sukker. Stenglene er nemlig ganske sure, men blir kjempegod sammen med sukker. Men, den kan brukes til mye mer enn det.
Rabarbra inneholder bare 16kcal per 100g, nesten ikke noe fett, karbohydrat eller protein. Den inneholder også mange viktige vitaminer og mineraler.

Oppskrifter:
Rabarbrasuppe med jordbær
Rabarbrapai
Rabarbra og jordbærsyltetøy med fruktose
Stekt makrell med krydderkokt rabarbra
Jamies ovnsbakte frukt med mascarpone-krem